I en nettavis vil vi oftest møte på to sjangrer - nyhetsartikkel og feuture. Gruppen vår i DKL104 skulle produsere en nettavis hvor temaet skulle være hentet fra studiet. Vi valgte temaet "Mediekultur". Å holde seg innen sjanger når man skal skrive en nyhetsartikkel om mediekultur, i stedet for en ulykke eller et kjendisbesøk, viste seg å være ganske utfordrende. Du kan vertfall se forsøket vårt HER. :)
Jeg vil kort beskrive hovedtrekkene innen sjangrene nyhetsartikkel og feuture. Det er disse to sjangrene vi har prøvd å sette oss inn i til arbeidskravoppgaven vår, i tillegg til at jeg som redaktør skrev lederartikkelen "Digitale barn og unge".
Nyhetsartikkelen er oppbygd etter "den omvendte pyramide" - det viktigste/ poenget kommer først. I nettaviser er dette den mest vanlige sjangeren, med mange korte, kjappe nyheter. Når artikkelen er bygd opp på en slik måte, kan den enkelt redigeres og kortes ned uten at selve nyheten og spenningen forsvinner. Den skal være objektiv. Det er ikke journalistens stemme som formidles, men andre mennesker gjennom blant annet intervju.
Her kan du se et eksempel på en typisk nyhetsartikkel
Feutureartikkelen har en mye lettere form enn nyhetsartikkelen. Den er mye friere i forhold til både innhold og skrivestil. Den skal belyse saken fra flere vinkler, journalisten skal være tilstede der det skjer, den skal fortelle leseren en historie, og kan ofte appellere til følelser. Man får gjerne nok informasjon i ingressen til å vekke interesse hos leseren, men en god feutureartikkel bygger opp spenningen for så å avslutte med hovedpoenget.
Her er et eksempel på en typisk feutureartikkel
søndag 29. april 2012
mandag 23. april 2012
Bloggkommentarer
Her er linker til innleggene jeg har kommentert:
Sosial web
Tenkeverktøy
IKT og TPO
Digital arena
Sammensatte tekster
Informasjonskompetanse
Sosial web
Tenkeverktøy
IKT og TPO
Digital arena
Sammensatte tekster
Informasjonskompetanse
Informasjonskompetanse og digital kompetanse
Store Norske Leksikon definerer informasjonskompetanse som "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen". Eleven skal altså kunne finne informasjon, være kritisk til kilder, og kunne bruke informasjonen på en hensiktsfull og kreativ måte.
Digital kompetanse kan defineres som ”(...) ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære”. (Karlsen og Wølner 2006: 20)
Jeg mener at man kan ikke ha en god digital kompetanse uten å ha en godt utviklet informasjonskompetanse - jeg vil si at informasjonskompetanse er en del av den digitale kompetansen. Begge disse begrepene handler om ferdigheter, kunnskap og holdninger (og kreativitet), som går litt over i hverandre.
________________________________________________________________
Kilder:
Karlsen, A. V. & Wølner, T. A. (2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Barn og unges digitale arena
Slik som jeg skrev om i innlegget om Medieproduksjon, er dagens barn og unge omringet av ulike medier til enhver tid. I leksjonen fra DKL102 uke 7, "Barn og unges digitale arena 2", leser vi om en lærer som ble med på PILOT uten at læreren (eller mange av elevene) hadde noen spesiell kjennskap til forskjellige digitale verktøy fra før. I det tilfellet viste det seg at elevene ble like gode "lærere" som det læreren selv var, fordi elevene støttet seg til og "underviste" hverandre.
Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge om en amerikansk studie som har kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøker viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Dermed beregner de at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)
Generasjonen som vokser opp i dag vokser i takt med teknologien. Det kommer stadig noe nytt, og det kan ofte være slik at de lærer seg det nye raskere og lettere enn hva mange av oss eldre gjør. Når vi ser på resultatet den amerikanske undersøkelsen gir oss, så er det vel kanskje ikke fullt så rart.
I USA har Waldorf- skolene blitt populære blant annet hos ansatte fra Google, Apple, Yahoo og Hewlett- Packard. De mener at datamaskiner ikke hører hjemme i læringsarbeidet, og skaper en motkultur til det som skjer i samfunnet. Mitt personlige syn på denne saken er omtrent motsatt av hva man kan lese i den artikkelen - og da tenker jeg spesielt rettet mot begrepet digital kompetanse. Det som sies i denne artikkelen kan tyde på at de tenker på bruk av digitale verktøy som en ren ferdighet. De hodlninger og den kunnskapen som jeg mener kompetansebegrepet inneholder, finner jeg få spor av i artikkelen "A Silicon Valley School That Doesn’t Compute".
______________________________________________________________
Kilde:
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.
Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge om en amerikansk studie som har kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøker viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Dermed beregner de at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)
Generasjonen som vokser opp i dag vokser i takt med teknologien. Det kommer stadig noe nytt, og det kan ofte være slik at de lærer seg det nye raskere og lettere enn hva mange av oss eldre gjør. Når vi ser på resultatet den amerikanske undersøkelsen gir oss, så er det vel kanskje ikke fullt så rart.
I USA har Waldorf- skolene blitt populære blant annet hos ansatte fra Google, Apple, Yahoo og Hewlett- Packard. De mener at datamaskiner ikke hører hjemme i læringsarbeidet, og skaper en motkultur til det som skjer i samfunnet. Mitt personlige syn på denne saken er omtrent motsatt av hva man kan lese i den artikkelen - og da tenker jeg spesielt rettet mot begrepet digital kompetanse. Det som sies i denne artikkelen kan tyde på at de tenker på bruk av digitale verktøy som en ren ferdighet. De hodlninger og den kunnskapen som jeg mener kompetansebegrepet inneholder, finner jeg få spor av i artikkelen "A Silicon Valley School That Doesn’t Compute".
______________________________________________________________
Kilde:
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.
Sammensatte tekster
Produksjon av sammensatte tekster kan vi gjennom en del kompetansemål knytte til de fleste fag i skolen. Det er selvsagt tydeligere formulert i Læreplanverket for Kunnskapsløftet innen norskfaget, slik som det blir vist til her:
Læreplan i norsk – formål:
Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering.
Læreplan i norsk – formål:
Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
- vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
- gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster
Selv om det kommer lettest frem av disse kompetansemålene at elevene skal bruke sammensatte tekster på en slik måte, er ikke det ensbetydende med at vi ikke kan arbeide med slike tekster i andre fag i tillegg. Noen eksempler kan være at elevene lager sammendrag fra idrettsdagen eller fjellturen (alle fag/ kroppsøving), de produserer sammensatte tekster for å dokumentere gruppearbeid (alle fag), de kan lage instruksjoner for å vise konstruksjon av vinkler (matematikk), osv.
Her kommer eksempler som jeg har lagd selv.
___________________________________________________________________
Kilder:
tirsdag 27. mars 2012
Arbeidskrav 3 - Videoproduksjon
Her er filmen vi har produsert til arbeidskravoppgaven vår.
Produktmål:
Vi vil lage en video som skal åpne for refleksjon og samtale rundt det å holde rett fokus i arbeidet på skolen.
Nils kommer inn til dagens siste skoletime. Han er sliten og lei av dagen, og han oppdager at han glemte å få tilbake laderen til datamaskinen sin fra en kompis, som lånte den i friminuttet. Han har heldigvis akkurat nok batteri til ut denne timen. Han er opptatt med å spille et spill, og siden han verken ser eller hører noe som skjer i klasserommet får han ikke med seg at resten av klassen får gå hjem tidligere. Det oppdager han først når datamaskinen er tom for strøm, og da viser det seg at noen av medelevene har sperret døra slik at han ikke kommer seg hjem. Nils kjeder seg, har tomt batteri på dataen, og han har verken dekning eller noe underholdning på den gamle lånetelefonen sin. Han legger seg til slutt ned for å sove, da vaktmesteren kommer på låserunden sin og endelig slipper ham ut.
Vi ser for oss å vise denne filmen til elever, for så å få igang en samtale rundt det å holde riktig fokus i timene.
Produktmål:
Vi vil lage en video som skal åpne for refleksjon og samtale rundt det å holde rett fokus i arbeidet på skolen.
Nils kommer inn til dagens siste skoletime. Han er sliten og lei av dagen, og han oppdager at han glemte å få tilbake laderen til datamaskinen sin fra en kompis, som lånte den i friminuttet. Han har heldigvis akkurat nok batteri til ut denne timen. Han er opptatt med å spille et spill, og siden han verken ser eller hører noe som skjer i klasserommet får han ikke med seg at resten av klassen får gå hjem tidligere. Det oppdager han først når datamaskinen er tom for strøm, og da viser det seg at noen av medelevene har sperret døra slik at han ikke kommer seg hjem. Nils kjeder seg, har tomt batteri på dataen, og han har verken dekning eller noe underholdning på den gamle lånetelefonen sin. Han legger seg til slutt ned for å sove, da vaktmesteren kommer på låserunden sin og endelig slipper ham ut.
Vi ser for oss å vise denne filmen til elever, for så å få igang en samtale rundt det å holde riktig fokus i timene.
Lydproduksjon
På vår første samling i DKL104 fikk vi som oppgave at vi skulle produsere en podcast, eller i vertfall en lydfil som kunne brukes som en podcast. Så langt kom vi egentlig aldri, og vi oppdaget at en slik produksjon krever i første gang en real dose kreativitet, og innspillingen tok tid.
Torsdag kveld skulle vi lage oss en plan for historien vi ville fortelle, og manuset skulle være klart til fredag morgen. Det skal sies at vi er bare fire studenter på den samlingsbaserte versjonen av 104, og vi skal ikke prøve å skryte på oss at vi er de mest kreative historiefortellerne noen av oss.. Vi kom til slutt opp med en historie, og fikk lagt en liten slagplan for neste dag.
Fredag møtte vi opp i lydstudioet på Idrettsbygget, og først måtte vi gjøre ferdige manus. Vi fikk etter hvert begynne å spille inn både tale og lyder, og endte opp med noe som var omtrent brukbart. Morsomt var det vertfall, og vi lærte mye om hverandre som guppe, samt utfordringer vi kan møte på når vi skal produsere lydfiler og podcaster sammen med elevene våre.
Lydproduksjon er absolutt tidkrevende - vi var fire voksne mennesker som brukte 10 timer på å produsere en snutt på et par minutter. Først skal man ha en god ide, en god plan og et godt manus, for så å begynne å spille inn. Vi ble misfornøyde med en del av lydene vi spilte inn, og endte opp med å bruke noen lyder hentet fra Freesound.
Vi hadde et lydstudio og profesjonelt utstyr tilgjengelig - og det er langt mer enn hva man kan forvente i grunnskolen. Man må kunne tenke litt alternativt for å få best mulig resultat når elevene skal prøve seg på å produsere selv. Når vi skulle produsere en podcast til arbeidskravoppgaven vår, endte jeg til slutt opp med å bruke taleopptakeren på iPhonen min, for så å redigere bort litt støy i Audacity til slutt. Det fungerte veldig godt, og resultatet ble bedre enn på enkelte headsett.
Her kan du høre podcasten vi lagde til arbeidskravoppgaven vår.
Torsdag kveld skulle vi lage oss en plan for historien vi ville fortelle, og manuset skulle være klart til fredag morgen. Det skal sies at vi er bare fire studenter på den samlingsbaserte versjonen av 104, og vi skal ikke prøve å skryte på oss at vi er de mest kreative historiefortellerne noen av oss.. Vi kom til slutt opp med en historie, og fikk lagt en liten slagplan for neste dag.
Fredag møtte vi opp i lydstudioet på Idrettsbygget, og først måtte vi gjøre ferdige manus. Vi fikk etter hvert begynne å spille inn både tale og lyder, og endte opp med noe som var omtrent brukbart. Morsomt var det vertfall, og vi lærte mye om hverandre som guppe, samt utfordringer vi kan møte på når vi skal produsere lydfiler og podcaster sammen med elevene våre.
Lydproduksjon er absolutt tidkrevende - vi var fire voksne mennesker som brukte 10 timer på å produsere en snutt på et par minutter. Først skal man ha en god ide, en god plan og et godt manus, for så å begynne å spille inn. Vi ble misfornøyde med en del av lydene vi spilte inn, og endte opp med å bruke noen lyder hentet fra Freesound.
Vi hadde et lydstudio og profesjonelt utstyr tilgjengelig - og det er langt mer enn hva man kan forvente i grunnskolen. Man må kunne tenke litt alternativt for å få best mulig resultat når elevene skal prøve seg på å produsere selv. Når vi skulle produsere en podcast til arbeidskravoppgaven vår, endte jeg til slutt opp med å bruke taleopptakeren på iPhonen min, for så å redigere bort litt støy i Audacity til slutt. Det fungerte veldig godt, og resultatet ble bedre enn på enkelte headsett.
Her kan du høre podcasten vi lagde til arbeidskravoppgaven vår.
torsdag 22. mars 2012
Medieproduksjon
”De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar.” (Vettenranta 2007: 13)
Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som har tilgjengelig ulike medier til enhver tid. Mange barn ser/ hører nyheter fra radio og tv, spiller spill på datamaskin, mobiltelefon, nettbrett og ulike spillkonsoller fra veldig ung alder – til og med i det stadiet hvor barna ikke har utviklet språk enda.
Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge at en amerikansk studie har gjennom mediedagbøker kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøkene viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Teamet til denne undersøkelsen beregner dermed at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)
I skolen har det vært (og det er mange steder) lite fokus på digitale verktøy, til tross for at Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter at elevene i grunnskolen skal lære å være digitale i alle fag. Det er mye kritikk ute og går, og det gjelder både læringsarbeid og mediebruk i hjemmet. Barn og unge holder seg oppdatert på en annen måte enn oss voksne, kanskje fordi de i større grad tar del i mediekulturen enn voksne. Som voksen, forelder og lærer, er det viktig å finne de positive sidene ved dagens mediekultur. Barn og unge kaster seg inn i utvalget de finner av ulike medier, og de trenger voksne veiledere for å lære hvordan de skal ferdes trygt. Som Vettenranta (2007) sier, trenger barn og unge tid til å reflektere, og de må få en mulighet til å lære empati og ansvar.
__________________________________________________________________
Kilder:
Vettenranta, Solikki (red.) (2007): Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.
http://nettavis-dkl104.blogspot.com/2012/03/mediekultur.html
Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som har tilgjengelig ulike medier til enhver tid. Mange barn ser/ hører nyheter fra radio og tv, spiller spill på datamaskin, mobiltelefon, nettbrett og ulike spillkonsoller fra veldig ung alder – til og med i det stadiet hvor barna ikke har utviklet språk enda.
Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge at en amerikansk studie har gjennom mediedagbøker kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøkene viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Teamet til denne undersøkelsen beregner dermed at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)
I skolen har det vært (og det er mange steder) lite fokus på digitale verktøy, til tross for at Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter at elevene i grunnskolen skal lære å være digitale i alle fag. Det er mye kritikk ute og går, og det gjelder både læringsarbeid og mediebruk i hjemmet. Barn og unge holder seg oppdatert på en annen måte enn oss voksne, kanskje fordi de i større grad tar del i mediekulturen enn voksne. Som voksen, forelder og lærer, er det viktig å finne de positive sidene ved dagens mediekultur. Barn og unge kaster seg inn i utvalget de finner av ulike medier, og de trenger voksne veiledere for å lære hvordan de skal ferdes trygt. Som Vettenranta (2007) sier, trenger barn og unge tid til å reflektere, og de må få en mulighet til å lære empati og ansvar.
__________________________________________________________________
Kilder:
Vettenranta, Solikki (red.) (2007): Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.
http://nettavis-dkl104.blogspot.com/2012/03/mediekultur.html
mandag 12. mars 2012
Gardners 8 intelligenstyper
Howard Gardner (1985) definerer åtte ulike typer intelligens:
Visuell / spatial intelligens
- Evnen til å tenke i bilder og lage seg mentale/visuelle forestillinger.
- Mulige IKT- verktøy: Tankekart, PhotoStory/ Moviemaker, presentasjonsverktøy som PowerPoint
Verbal / språklig intelligens
- Evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord.
- Mulige IKT- verktøy: Tekstprogram og lydinnspilling
Logisk / matematisk intelligens
- Evnen til å tenke logisk og til abstrakt tenkning.
- Mulige IKT- verktøy: Regneark, GeoGebra
Kroppslig / kinestetisk intelligens
- Evnen til kroppsbeherskelse og bevisst bruk av egen kropp og hender. Lærer best ved å bevege seg og gjennom å ”gjøre noe”.
- Mulige IKT- verktøy:
- Evnen til å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for lydnyanser og musikk.
- Mulige IKT- verktøy: Audacity/ andre lydprogram
- Evnen til å omgås og lese andre mennesker.
- Mulige IKT- verktøy: Ulike verktøy til samarbeid, som for eksempel Google dokumenter, ulike forum og Facebook.
Intrapersonell intelligens
- Evnen til selvinnsikt.
- Mulige IKT- verktøy: Tankekart, skriveprogram, lydopptak, film – egentlig alle program hvor arbeidet blir lagret og kan gjenbrukes.
Naturalistisk intelligens
- Evnen til å gjenkjenne og klassifisere elementer/ mønstre i den naturlige verden.
- Mulige IKT- verktøy: Databaser, kart
De fleste har gjerne en kombinasjon av disse intelligensene. For min del lærer jeg best ved å lese og skrive notater, ved å samarbeide med andre, ved å prøve meg frem og lage/ produsere noe, og jeg tenker logisk og liker å ha et system. Vi kan ikke plassere noen i bare en kategori, selv om man gjerne har en kategori som stemmer best. Vi trenger forskjellige stimuli for å lære best mulig, slik at vi kombinerer de ulike måtene hver av oss lærer på.
Jeg fant en test på internett, hvor de vurderer i hvor stor grad man hører til de ulike typene av intelligens. Testen finner du her, og man må selvsagt ta slike tester med en klype salt..
Resultatet mitt ble:
61% Logical, 14% Spatial, 18% Linguistic, 57% Intrapersonal, 33% Interpersonal, 4% Musical, 8% Bodily-Kinesthetic and 37% Naturalistic
___________________________________________________________________
Kilder:
#1 http://moodleforum.no/wiki/images/c/cf/Pedagogisk-variasjon.pdf
#2 http://no.wikipedia.org/wiki/De_mange_intelligenser
onsdag 22. februar 2012
Prosjekt og problemstilling
Vi har arbeidet med å komme frem til gode problemstillinger, med gode avgrensninger og beskrivelse av produktmål - en beskrivelse av hva vi ønsker å oppnå med det ferdige produktet.
Her skal jeg vise et eksempel på hvordan jeg kan arbeide meg ned fra temanivå og helt frem til avgrenset problemstilling og endelig produktmål. I eksempelet mitt tenker jeg å bruke "Digital kompetanse" som emne, slik som forslaget var i øvingsoppgaven fra leksjonen i uke 3.
Emne: Digital kompetanse
Tema: Sosiale medier
Sjanger: Podcast
Stil: Debatt og hørespill
Målgruppe: Lærere
Problemstilling: Hvordan kan vi bruke sosiale medier i arbeidet med å utvikle digitale kompetanse?
Avgrenset problemstilling: Hvilket utbytte har vi av å bruke Facebook i arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse?
Produktmål: Jeg vil lage en podcast som belyser positivt utbytte av Facebook i læringsarbeidet mot digital kompetanse.
Jeg valgte å tenke litt rettet mot det produktet vi lagde i arbeidskrav 1, hvor fokuset vårt var sosiale medier og mediedanning hos barn og unge. Først bestemte jeg emne og tema, for deretter å planlegge målgruppe og produkt. Problemstillingen presses smalere mot avgrenset problemstilling og produktmål.
Her skal jeg vise et eksempel på hvordan jeg kan arbeide meg ned fra temanivå og helt frem til avgrenset problemstilling og endelig produktmål. I eksempelet mitt tenker jeg å bruke "Digital kompetanse" som emne, slik som forslaget var i øvingsoppgaven fra leksjonen i uke 3.
Emne: Digital kompetanse
Tema: Sosiale medier
Sjanger: Podcast
Stil: Debatt og hørespill
Målgruppe: Lærere
Problemstilling: Hvordan kan vi bruke sosiale medier i arbeidet med å utvikle digitale kompetanse?
Avgrenset problemstilling: Hvilket utbytte har vi av å bruke Facebook i arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse?
Produktmål: Jeg vil lage en podcast som belyser positivt utbytte av Facebook i læringsarbeidet mot digital kompetanse.
Jeg valgte å tenke litt rettet mot det produktet vi lagde i arbeidskrav 1, hvor fokuset vårt var sosiale medier og mediedanning hos barn og unge. Først bestemte jeg emne og tema, for deretter å planlegge målgruppe og produkt. Problemstillingen presses smalere mot avgrenset problemstilling og produktmål.
tirsdag 14. februar 2012
Tankeverktøy
Jeg holder på å arbeide med mappeoppgave 1 denne uka, og tenkte jeg skulle bruke tankekart i Mindomo nå i startfasen. Jeg har notert noen av punktene jeg skal passe på å få med i oppgaven, men jeg holder fortsatt på å jobbe med det.
Sett bort i fra det lille vi prøvde på en samling i DKL101, så har jeg ikke noen erfaring med å bruke digitale tankekart. Tankekart i det hele tatt egentlig. For meg har tankekart vært noe jeg forbinder med startfasen av en oppgave, type brainstorming. Nå når jeg bruker et digitalt tankekart merker jeg at det blir mye enklere å holde en ryddig struktur, både fordi vi kan flytte på grenene etter hvert som tankekartet blir større og mer omfattende, og fordi vi kan velge å skjule deler av kartet.
Det kan være lett å bli forvirra når man har veldig mange stikkord og setninger fremme, og for min del er det lett å bli distrahert. Jeg kan la tankene vandre over på noe annet enn det jeg sitter og skal formulere, og da er det veldig greit å kunne skjule alle andre deler av kartet enn det jeg trenger der og da.
Her kan du se tankekartet jeg jobber med i Mindomo.
Sett bort i fra det lille vi prøvde på en samling i DKL101, så har jeg ikke noen erfaring med å bruke digitale tankekart. Tankekart i det hele tatt egentlig. For meg har tankekart vært noe jeg forbinder med startfasen av en oppgave, type brainstorming. Nå når jeg bruker et digitalt tankekart merker jeg at det blir mye enklere å holde en ryddig struktur, både fordi vi kan flytte på grenene etter hvert som tankekartet blir større og mer omfattende, og fordi vi kan velge å skjule deler av kartet.
Det kan være lett å bli forvirra når man har veldig mange stikkord og setninger fremme, og for min del er det lett å bli distrahert. Jeg kan la tankene vandre over på noe annet enn det jeg sitter og skal formulere, og da er det veldig greit å kunne skjule alle andre deler av kartet enn det jeg trenger der og da.
Her kan du se tankekartet jeg jobber med i Mindomo.
tirsdag 31. januar 2012
Wiki
På den første samlingen i DKL102 fikk vi på fredagen i oppgave å gå i grupper, og gå sammen om å lage en Wiki som handlet om de ulike nettsamfunnene vi presenterte dagen før. Gruppa vår valgte ut Del og bruk, Facebook og YouTube, og vurderte de ulike funksjonene som er på disse sosiale mediene.
Link til Wikien vår finner du her!
Link til Wikien vår finner du her!
Sosial web - nettsamfunn
Med begrepene Web 2.0 / sosial web vises det til nettsamfunn hvor det er brukerne som produserer innholdet. Brukerne deler digitalt materiell med hverandre, og det er det som utgjør nettsamfunnet. På semesterets første samling i DKL102 fikk vi en gruppeoppgave hvor vi skulle melde oss inn i tre ulike nettsamfunn og vurdere fordeler og ulemper ved disse. Jeg har meldt meg inn i nettsamfunnet Del og bruk, og jeg var allerede medlem av Facebook og YouTube.
Del og bruk
Jeg opplever "Del og bruk" som en nyttig ressurssamling eller som et slags forum for oss som er lærere, og ser at det i hovedsak er lærere og pedagoger som bruker det. Her finner man diskusjoner, forslag til undervisningsopplegg, råd og tips. Man kan opprette nye emner hvor man deler noe man har oppdaget selv, man kan be om hjelp og råd dersom det man lurer på ikke finnes der fra før.
Ulempen ved dette nettverket synes jeg er at oppsettet er ganske rotete. Her ligger mye nyttig, men jeg synes det kan være vanskelig å finne frem til det jeg leter etter.
Facebook
Som tidligere nevnt var jeg allerede medlem av Facebook, og nesten alle jeg kjenner har profil her også. Man finner både venner, familie, bekjente, ukjente, medstudenter og kollegaer her, i tillegg til at man kan bli medlem av grupper man interesserer seg for og tilhenger av ulike kjente personer, steder, bedrifter, osv. Det er med andre ord et stort sosialt nettverk, hvor man finner mange man kjenner, og mange man har noe til felles med.
I skolearbeid kan vi se noen negative sider ved dette nettsamfunnet, slik som reklamen, alle applikasjonene, "muligheten" til mobbing.
YouTube
Her kan vi finne mye nyttig for både lærere og elever. Lærere kan finne videoer både til å konkretisere, variere undervisningen, og å gi elevene eksempler. Vi finner også mange ulike instruksjonsvideoer, alt i fra hvordan man bruker forskjellige programmer til ulike øvelser til gymtimene.
Det negative innspillet jeg har å komme med her er at elevene kan blant annet finne mange videoer de nødvendigvis ikke skal eller bør se. Her er mange useriøse og dårlige videoer, i tillegg til en del videoer som ikke passer seg for barn og unge.
Del og bruk
Jeg opplever "Del og bruk" som en nyttig ressurssamling eller som et slags forum for oss som er lærere, og ser at det i hovedsak er lærere og pedagoger som bruker det. Her finner man diskusjoner, forslag til undervisningsopplegg, råd og tips. Man kan opprette nye emner hvor man deler noe man har oppdaget selv, man kan be om hjelp og råd dersom det man lurer på ikke finnes der fra før.
Ulempen ved dette nettverket synes jeg er at oppsettet er ganske rotete. Her ligger mye nyttig, men jeg synes det kan være vanskelig å finne frem til det jeg leter etter.
Som tidligere nevnt var jeg allerede medlem av Facebook, og nesten alle jeg kjenner har profil her også. Man finner både venner, familie, bekjente, ukjente, medstudenter og kollegaer her, i tillegg til at man kan bli medlem av grupper man interesserer seg for og tilhenger av ulike kjente personer, steder, bedrifter, osv. Det er med andre ord et stort sosialt nettverk, hvor man finner mange man kjenner, og mange man har noe til felles med.
I skolearbeid kan vi se noen negative sider ved dette nettsamfunnet, slik som reklamen, alle applikasjonene, "muligheten" til mobbing.
YouTube
Her kan vi finne mye nyttig for både lærere og elever. Lærere kan finne videoer både til å konkretisere, variere undervisningen, og å gi elevene eksempler. Vi finner også mange ulike instruksjonsvideoer, alt i fra hvordan man bruker forskjellige programmer til ulike øvelser til gymtimene.
Det negative innspillet jeg har å komme med her er at elevene kan blant annet finne mange videoer de nødvendigvis ikke skal eller bør se. Her er mange useriøse og dårlige videoer, i tillegg til en del videoer som ikke passer seg for barn og unge.
mandag 30. januar 2012
De siste ukene..
.. har vært spesielle, forferdelige, og med fullt fokus på bare den lille jenta mi. Datteren min var ute for en ulykke hjemme for noen uker siden, så vi fikk oss to uker på sykehus i Bergen. Hun kommer seg mye raskere enn forventet, så nå er vi heldigvis hjemme igjen. Jeg er fortsatt DKL- student altså, men bare en time eller to på kveldstid i vertfall en uke til, barnehagen må vente litt lenger.
Det kommer noen blogginnlegg i løpet av uka, og om et par uker skal jeg nok være tilbake for fullt igjen. Vi som tar 104 sees vertfall på samling denne uka, podcasting blir nok gøy! :)
Det kommer noen blogginnlegg i løpet av uka, og om et par uker skal jeg nok være tilbake for fullt igjen. Vi som tar 104 sees vertfall på samling denne uka, podcasting blir nok gøy! :)
søndag 27. november 2011
Skyen/ cloud computing
"Skyen" og "cloud computing" er et begrep for lagring av informasjon/ data på internett, fremfor lokalt på egen harddisk. Dette gjør at man får tilgang på det lagrede materialet gjennom internett, og informasjonen ligger trygt uavhengig av hvilken datamaskin man bruker.
Eksempler på slike tjenester som vi har brukt hittil i DKL er blant annet Google docs og Picasa. Her fungerer det ved at vi har en brukerprofil som vi logger oss inn med, og deretter lagrer dokument eller bilder der. Siden disse ligger lagret på en server i stedet for våre private harddisker, vil det dermed ikke ha noen betydning hvilken maskin man bruker for å åpne eller lagre et dokument eller bilde, og vi kan dele det med hvem vi vil.
Jeg ser for det meste fordeler med skyen - vi slipper problemet med lagringsplass, elevene kan jobbe først på skolen og deretter ha muligheten for å fortsette hjemme med samme arbeid, dokument og bilder kan deles med hverandre (og endres hos alle samtidig). Ulempen jeg ser er at man må ta tilgang på internett. Det er stort sett alle som har det hjemme og på skolen, men det kan skape problemer likevel. Jeg har internett hjemme, det streiker relativt ofte også. Men igjen - pc- en min har begynt å bli lei av livet, og da er det veldig greit å ha løsninger som f.eks. Google docs slik at jeg får lagre det aller viktigste arbeidet mitt i tilfelle noe skulle skje her.
Eksempler på slike tjenester som vi har brukt hittil i DKL er blant annet Google docs og Picasa. Her fungerer det ved at vi har en brukerprofil som vi logger oss inn med, og deretter lagrer dokument eller bilder der. Siden disse ligger lagret på en server i stedet for våre private harddisker, vil det dermed ikke ha noen betydning hvilken maskin man bruker for å åpne eller lagre et dokument eller bilde, og vi kan dele det med hvem vi vil.
Jeg ser for det meste fordeler med skyen - vi slipper problemet med lagringsplass, elevene kan jobbe først på skolen og deretter ha muligheten for å fortsette hjemme med samme arbeid, dokument og bilder kan deles med hverandre (og endres hos alle samtidig). Ulempen jeg ser er at man må ta tilgang på internett. Det er stort sett alle som har det hjemme og på skolen, men det kan skape problemer likevel. Jeg har internett hjemme, det streiker relativt ofte også. Men igjen - pc- en min har begynt å bli lei av livet, og da er det veldig greit å ha løsninger som f.eks. Google docs slik at jeg får lagre det aller viktigste arbeidet mitt i tilfelle noe skulle skje her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)