Her er linker til innleggene jeg har kommentert:
Sosial web
Tenkeverktøy
IKT og TPO
Digital arena
Sammensatte tekster
Informasjonskompetanse
Viser innlegg med etiketten DKL102. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten DKL102. Vis alle innlegg
mandag 23. april 2012
Informasjonskompetanse og digital kompetanse
Store Norske Leksikon definerer informasjonskompetanse som "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen". Eleven skal altså kunne finne informasjon, være kritisk til kilder, og kunne bruke informasjonen på en hensiktsfull og kreativ måte.
Digital kompetanse kan defineres som ”(...) ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære”. (Karlsen og Wølner 2006: 20)
Jeg mener at man kan ikke ha en god digital kompetanse uten å ha en godt utviklet informasjonskompetanse - jeg vil si at informasjonskompetanse er en del av den digitale kompetansen. Begge disse begrepene handler om ferdigheter, kunnskap og holdninger (og kreativitet), som går litt over i hverandre.
________________________________________________________________
Kilder:
Karlsen, A. V. & Wølner, T. A. (2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Barn og unges digitale arena
Slik som jeg skrev om i innlegget om Medieproduksjon, er dagens barn og unge omringet av ulike medier til enhver tid. I leksjonen fra DKL102 uke 7, "Barn og unges digitale arena 2", leser vi om en lærer som ble med på PILOT uten at læreren (eller mange av elevene) hadde noen spesiell kjennskap til forskjellige digitale verktøy fra før. I det tilfellet viste det seg at elevene ble like gode "lærere" som det læreren selv var, fordi elevene støttet seg til og "underviste" hverandre.
Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge om en amerikansk studie som har kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøker viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Dermed beregner de at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)
Generasjonen som vokser opp i dag vokser i takt med teknologien. Det kommer stadig noe nytt, og det kan ofte være slik at de lærer seg det nye raskere og lettere enn hva mange av oss eldre gjør. Når vi ser på resultatet den amerikanske undersøkelsen gir oss, så er det vel kanskje ikke fullt så rart.
I USA har Waldorf- skolene blitt populære blant annet hos ansatte fra Google, Apple, Yahoo og Hewlett- Packard. De mener at datamaskiner ikke hører hjemme i læringsarbeidet, og skaper en motkultur til det som skjer i samfunnet. Mitt personlige syn på denne saken er omtrent motsatt av hva man kan lese i den artikkelen - og da tenker jeg spesielt rettet mot begrepet digital kompetanse. Det som sies i denne artikkelen kan tyde på at de tenker på bruk av digitale verktøy som en ren ferdighet. De hodlninger og den kunnskapen som jeg mener kompetansebegrepet inneholder, finner jeg få spor av i artikkelen "A Silicon Valley School That Doesn’t Compute".
______________________________________________________________
Kilde:
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.
Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge om en amerikansk studie som har kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøker viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Dermed beregner de at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)
Generasjonen som vokser opp i dag vokser i takt med teknologien. Det kommer stadig noe nytt, og det kan ofte være slik at de lærer seg det nye raskere og lettere enn hva mange av oss eldre gjør. Når vi ser på resultatet den amerikanske undersøkelsen gir oss, så er det vel kanskje ikke fullt så rart.
I USA har Waldorf- skolene blitt populære blant annet hos ansatte fra Google, Apple, Yahoo og Hewlett- Packard. De mener at datamaskiner ikke hører hjemme i læringsarbeidet, og skaper en motkultur til det som skjer i samfunnet. Mitt personlige syn på denne saken er omtrent motsatt av hva man kan lese i den artikkelen - og da tenker jeg spesielt rettet mot begrepet digital kompetanse. Det som sies i denne artikkelen kan tyde på at de tenker på bruk av digitale verktøy som en ren ferdighet. De hodlninger og den kunnskapen som jeg mener kompetansebegrepet inneholder, finner jeg få spor av i artikkelen "A Silicon Valley School That Doesn’t Compute".
______________________________________________________________
Kilde:
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.
Sammensatte tekster
Produksjon av sammensatte tekster kan vi gjennom en del kompetansemål knytte til de fleste fag i skolen. Det er selvsagt tydeligere formulert i Læreplanverket for Kunnskapsløftet innen norskfaget, slik som det blir vist til her:
Læreplan i norsk – formål:
Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering.
Læreplan i norsk – formål:
Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
- vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
- gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster
Selv om det kommer lettest frem av disse kompetansemålene at elevene skal bruke sammensatte tekster på en slik måte, er ikke det ensbetydende med at vi ikke kan arbeide med slike tekster i andre fag i tillegg. Noen eksempler kan være at elevene lager sammendrag fra idrettsdagen eller fjellturen (alle fag/ kroppsøving), de produserer sammensatte tekster for å dokumentere gruppearbeid (alle fag), de kan lage instruksjoner for å vise konstruksjon av vinkler (matematikk), osv.
Her kommer eksempler som jeg har lagd selv.
___________________________________________________________________
Kilder:
mandag 12. mars 2012
Gardners 8 intelligenstyper
Howard Gardner (1985) definerer åtte ulike typer intelligens:
Visuell / spatial intelligens
- Evnen til å tenke i bilder og lage seg mentale/visuelle forestillinger.
- Mulige IKT- verktøy: Tankekart, PhotoStory/ Moviemaker, presentasjonsverktøy som PowerPoint
Verbal / språklig intelligens
- Evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord.
- Mulige IKT- verktøy: Tekstprogram og lydinnspilling
Logisk / matematisk intelligens
- Evnen til å tenke logisk og til abstrakt tenkning.
- Mulige IKT- verktøy: Regneark, GeoGebra
Kroppslig / kinestetisk intelligens
- Evnen til kroppsbeherskelse og bevisst bruk av egen kropp og hender. Lærer best ved å bevege seg og gjennom å ”gjøre noe”.
- Mulige IKT- verktøy:
- Evnen til å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for lydnyanser og musikk.
- Mulige IKT- verktøy: Audacity/ andre lydprogram
- Evnen til å omgås og lese andre mennesker.
- Mulige IKT- verktøy: Ulike verktøy til samarbeid, som for eksempel Google dokumenter, ulike forum og Facebook.
Intrapersonell intelligens
- Evnen til selvinnsikt.
- Mulige IKT- verktøy: Tankekart, skriveprogram, lydopptak, film – egentlig alle program hvor arbeidet blir lagret og kan gjenbrukes.
Naturalistisk intelligens
- Evnen til å gjenkjenne og klassifisere elementer/ mønstre i den naturlige verden.
- Mulige IKT- verktøy: Databaser, kart
De fleste har gjerne en kombinasjon av disse intelligensene. For min del lærer jeg best ved å lese og skrive notater, ved å samarbeide med andre, ved å prøve meg frem og lage/ produsere noe, og jeg tenker logisk og liker å ha et system. Vi kan ikke plassere noen i bare en kategori, selv om man gjerne har en kategori som stemmer best. Vi trenger forskjellige stimuli for å lære best mulig, slik at vi kombinerer de ulike måtene hver av oss lærer på.
Jeg fant en test på internett, hvor de vurderer i hvor stor grad man hører til de ulike typene av intelligens. Testen finner du her, og man må selvsagt ta slike tester med en klype salt..
Resultatet mitt ble:
61% Logical, 14% Spatial, 18% Linguistic, 57% Intrapersonal, 33% Interpersonal, 4% Musical, 8% Bodily-Kinesthetic and 37% Naturalistic
___________________________________________________________________
Kilder:
#1 http://moodleforum.no/wiki/images/c/cf/Pedagogisk-variasjon.pdf
#2 http://no.wikipedia.org/wiki/De_mange_intelligenser
tirsdag 14. februar 2012
Tankeverktøy
Jeg holder på å arbeide med mappeoppgave 1 denne uka, og tenkte jeg skulle bruke tankekart i Mindomo nå i startfasen. Jeg har notert noen av punktene jeg skal passe på å få med i oppgaven, men jeg holder fortsatt på å jobbe med det.
Sett bort i fra det lille vi prøvde på en samling i DKL101, så har jeg ikke noen erfaring med å bruke digitale tankekart. Tankekart i det hele tatt egentlig. For meg har tankekart vært noe jeg forbinder med startfasen av en oppgave, type brainstorming. Nå når jeg bruker et digitalt tankekart merker jeg at det blir mye enklere å holde en ryddig struktur, både fordi vi kan flytte på grenene etter hvert som tankekartet blir større og mer omfattende, og fordi vi kan velge å skjule deler av kartet.
Det kan være lett å bli forvirra når man har veldig mange stikkord og setninger fremme, og for min del er det lett å bli distrahert. Jeg kan la tankene vandre over på noe annet enn det jeg sitter og skal formulere, og da er det veldig greit å kunne skjule alle andre deler av kartet enn det jeg trenger der og da.
Her kan du se tankekartet jeg jobber med i Mindomo.
Sett bort i fra det lille vi prøvde på en samling i DKL101, så har jeg ikke noen erfaring med å bruke digitale tankekart. Tankekart i det hele tatt egentlig. For meg har tankekart vært noe jeg forbinder med startfasen av en oppgave, type brainstorming. Nå når jeg bruker et digitalt tankekart merker jeg at det blir mye enklere å holde en ryddig struktur, både fordi vi kan flytte på grenene etter hvert som tankekartet blir større og mer omfattende, og fordi vi kan velge å skjule deler av kartet.
Det kan være lett å bli forvirra når man har veldig mange stikkord og setninger fremme, og for min del er det lett å bli distrahert. Jeg kan la tankene vandre over på noe annet enn det jeg sitter og skal formulere, og da er det veldig greit å kunne skjule alle andre deler av kartet enn det jeg trenger der og da.
Her kan du se tankekartet jeg jobber med i Mindomo.
tirsdag 31. januar 2012
Wiki
På den første samlingen i DKL102 fikk vi på fredagen i oppgave å gå i grupper, og gå sammen om å lage en Wiki som handlet om de ulike nettsamfunnene vi presenterte dagen før. Gruppa vår valgte ut Del og bruk, Facebook og YouTube, og vurderte de ulike funksjonene som er på disse sosiale mediene.
Link til Wikien vår finner du her!
Link til Wikien vår finner du her!
Sosial web - nettsamfunn
Med begrepene Web 2.0 / sosial web vises det til nettsamfunn hvor det er brukerne som produserer innholdet. Brukerne deler digitalt materiell med hverandre, og det er det som utgjør nettsamfunnet. På semesterets første samling i DKL102 fikk vi en gruppeoppgave hvor vi skulle melde oss inn i tre ulike nettsamfunn og vurdere fordeler og ulemper ved disse. Jeg har meldt meg inn i nettsamfunnet Del og bruk, og jeg var allerede medlem av Facebook og YouTube.
Del og bruk
Jeg opplever "Del og bruk" som en nyttig ressurssamling eller som et slags forum for oss som er lærere, og ser at det i hovedsak er lærere og pedagoger som bruker det. Her finner man diskusjoner, forslag til undervisningsopplegg, råd og tips. Man kan opprette nye emner hvor man deler noe man har oppdaget selv, man kan be om hjelp og råd dersom det man lurer på ikke finnes der fra før.
Ulempen ved dette nettverket synes jeg er at oppsettet er ganske rotete. Her ligger mye nyttig, men jeg synes det kan være vanskelig å finne frem til det jeg leter etter.
Facebook
Som tidligere nevnt var jeg allerede medlem av Facebook, og nesten alle jeg kjenner har profil her også. Man finner både venner, familie, bekjente, ukjente, medstudenter og kollegaer her, i tillegg til at man kan bli medlem av grupper man interesserer seg for og tilhenger av ulike kjente personer, steder, bedrifter, osv. Det er med andre ord et stort sosialt nettverk, hvor man finner mange man kjenner, og mange man har noe til felles med.
I skolearbeid kan vi se noen negative sider ved dette nettsamfunnet, slik som reklamen, alle applikasjonene, "muligheten" til mobbing.
YouTube
Her kan vi finne mye nyttig for både lærere og elever. Lærere kan finne videoer både til å konkretisere, variere undervisningen, og å gi elevene eksempler. Vi finner også mange ulike instruksjonsvideoer, alt i fra hvordan man bruker forskjellige programmer til ulike øvelser til gymtimene.
Det negative innspillet jeg har å komme med her er at elevene kan blant annet finne mange videoer de nødvendigvis ikke skal eller bør se. Her er mange useriøse og dårlige videoer, i tillegg til en del videoer som ikke passer seg for barn og unge.
Del og bruk
Jeg opplever "Del og bruk" som en nyttig ressurssamling eller som et slags forum for oss som er lærere, og ser at det i hovedsak er lærere og pedagoger som bruker det. Her finner man diskusjoner, forslag til undervisningsopplegg, råd og tips. Man kan opprette nye emner hvor man deler noe man har oppdaget selv, man kan be om hjelp og råd dersom det man lurer på ikke finnes der fra før.
Ulempen ved dette nettverket synes jeg er at oppsettet er ganske rotete. Her ligger mye nyttig, men jeg synes det kan være vanskelig å finne frem til det jeg leter etter.
Som tidligere nevnt var jeg allerede medlem av Facebook, og nesten alle jeg kjenner har profil her også. Man finner både venner, familie, bekjente, ukjente, medstudenter og kollegaer her, i tillegg til at man kan bli medlem av grupper man interesserer seg for og tilhenger av ulike kjente personer, steder, bedrifter, osv. Det er med andre ord et stort sosialt nettverk, hvor man finner mange man kjenner, og mange man har noe til felles med.
I skolearbeid kan vi se noen negative sider ved dette nettsamfunnet, slik som reklamen, alle applikasjonene, "muligheten" til mobbing.
YouTube
Her kan vi finne mye nyttig for både lærere og elever. Lærere kan finne videoer både til å konkretisere, variere undervisningen, og å gi elevene eksempler. Vi finner også mange ulike instruksjonsvideoer, alt i fra hvordan man bruker forskjellige programmer til ulike øvelser til gymtimene.
Det negative innspillet jeg har å komme med her er at elevene kan blant annet finne mange videoer de nødvendigvis ikke skal eller bør se. Her er mange useriøse og dårlige videoer, i tillegg til en del videoer som ikke passer seg for barn og unge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)