I en nettavis vil vi oftest møte på to sjangrer - nyhetsartikkel og feuture. Gruppen vår i DKL104 skulle produsere en nettavis hvor temaet skulle være hentet fra studiet. Vi valgte temaet "Mediekultur". Å holde seg innen sjanger når man skal skrive en nyhetsartikkel om mediekultur, i stedet for en ulykke eller et kjendisbesøk, viste seg å være ganske utfordrende. Du kan vertfall se forsøket vårt HER. :)
Jeg vil kort beskrive hovedtrekkene innen sjangrene nyhetsartikkel og feuture. Det er disse to sjangrene vi har prøvd å sette oss inn i til arbeidskravoppgaven vår, i tillegg til at jeg som redaktør skrev lederartikkelen "Digitale barn og unge".
Nyhetsartikkelen er oppbygd etter "den omvendte pyramide" - det viktigste/ poenget kommer først. I nettaviser er dette den mest vanlige sjangeren, med mange korte, kjappe nyheter. Når artikkelen er bygd opp på en slik måte, kan den enkelt redigeres og kortes ned uten at selve nyheten og spenningen forsvinner. Den skal være objektiv. Det er ikke journalistens stemme som formidles, men andre mennesker gjennom blant annet intervju.
Her kan du se et eksempel på en typisk nyhetsartikkel
Feutureartikkelen har en mye lettere form enn nyhetsartikkelen. Den er mye friere i forhold til både innhold og skrivestil. Den skal belyse saken fra flere vinkler, journalisten skal være tilstede der det skjer, den skal fortelle leseren en historie, og kan ofte appellere til følelser. Man får gjerne nok informasjon i ingressen til å vekke interesse hos leseren, men en god feutureartikkel bygger opp spenningen for så å avslutte med hovedpoenget.
Her er et eksempel på en typisk feutureartikkel
søndag 29. april 2012
mandag 23. april 2012
Bloggkommentarer
Her er linker til innleggene jeg har kommentert:
Sosial web
Tenkeverktøy
IKT og TPO
Digital arena
Sammensatte tekster
Informasjonskompetanse
Sosial web
Tenkeverktøy
IKT og TPO
Digital arena
Sammensatte tekster
Informasjonskompetanse
Informasjonskompetanse og digital kompetanse
Store Norske Leksikon definerer informasjonskompetanse som "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen". Eleven skal altså kunne finne informasjon, være kritisk til kilder, og kunne bruke informasjonen på en hensiktsfull og kreativ måte.
Digital kompetanse kan defineres som ”(...) ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære”. (Karlsen og Wølner 2006: 20)
Jeg mener at man kan ikke ha en god digital kompetanse uten å ha en godt utviklet informasjonskompetanse - jeg vil si at informasjonskompetanse er en del av den digitale kompetansen. Begge disse begrepene handler om ferdigheter, kunnskap og holdninger (og kreativitet), som går litt over i hverandre.
________________________________________________________________
Kilder:
Karlsen, A. V. & Wølner, T. A. (2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Barn og unges digitale arena
Slik som jeg skrev om i innlegget om Medieproduksjon, er dagens barn og unge omringet av ulike medier til enhver tid. I leksjonen fra DKL102 uke 7, "Barn og unges digitale arena 2", leser vi om en lærer som ble med på PILOT uten at læreren (eller mange av elevene) hadde noen spesiell kjennskap til forskjellige digitale verktøy fra før. I det tilfellet viste det seg at elevene ble like gode "lærere" som det læreren selv var, fordi elevene støttet seg til og "underviste" hverandre.
Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge om en amerikansk studie som har kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøker viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Dermed beregner de at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)
Generasjonen som vokser opp i dag vokser i takt med teknologien. Det kommer stadig noe nytt, og det kan ofte være slik at de lærer seg det nye raskere og lettere enn hva mange av oss eldre gjør. Når vi ser på resultatet den amerikanske undersøkelsen gir oss, så er det vel kanskje ikke fullt så rart.
I USA har Waldorf- skolene blitt populære blant annet hos ansatte fra Google, Apple, Yahoo og Hewlett- Packard. De mener at datamaskiner ikke hører hjemme i læringsarbeidet, og skaper en motkultur til det som skjer i samfunnet. Mitt personlige syn på denne saken er omtrent motsatt av hva man kan lese i den artikkelen - og da tenker jeg spesielt rettet mot begrepet digital kompetanse. Det som sies i denne artikkelen kan tyde på at de tenker på bruk av digitale verktøy som en ren ferdighet. De hodlninger og den kunnskapen som jeg mener kompetansebegrepet inneholder, finner jeg få spor av i artikkelen "A Silicon Valley School That Doesn’t Compute".
______________________________________________________________
Kilde:
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.
Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge om en amerikansk studie som har kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøker viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Dermed beregner de at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)
Generasjonen som vokser opp i dag vokser i takt med teknologien. Det kommer stadig noe nytt, og det kan ofte være slik at de lærer seg det nye raskere og lettere enn hva mange av oss eldre gjør. Når vi ser på resultatet den amerikanske undersøkelsen gir oss, så er det vel kanskje ikke fullt så rart.
I USA har Waldorf- skolene blitt populære blant annet hos ansatte fra Google, Apple, Yahoo og Hewlett- Packard. De mener at datamaskiner ikke hører hjemme i læringsarbeidet, og skaper en motkultur til det som skjer i samfunnet. Mitt personlige syn på denne saken er omtrent motsatt av hva man kan lese i den artikkelen - og da tenker jeg spesielt rettet mot begrepet digital kompetanse. Det som sies i denne artikkelen kan tyde på at de tenker på bruk av digitale verktøy som en ren ferdighet. De hodlninger og den kunnskapen som jeg mener kompetansebegrepet inneholder, finner jeg få spor av i artikkelen "A Silicon Valley School That Doesn’t Compute".
______________________________________________________________
Kilde:
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.
Sammensatte tekster
Produksjon av sammensatte tekster kan vi gjennom en del kompetansemål knytte til de fleste fag i skolen. Det er selvsagt tydeligere formulert i Læreplanverket for Kunnskapsløftet innen norskfaget, slik som det blir vist til her:
Læreplan i norsk – formål:
Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering.
Læreplan i norsk – formål:
Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
- vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
- gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster
Selv om det kommer lettest frem av disse kompetansemålene at elevene skal bruke sammensatte tekster på en slik måte, er ikke det ensbetydende med at vi ikke kan arbeide med slike tekster i andre fag i tillegg. Noen eksempler kan være at elevene lager sammendrag fra idrettsdagen eller fjellturen (alle fag/ kroppsøving), de produserer sammensatte tekster for å dokumentere gruppearbeid (alle fag), de kan lage instruksjoner for å vise konstruksjon av vinkler (matematikk), osv.
Her kommer eksempler som jeg har lagd selv.
___________________________________________________________________
Kilder:
Abonner på:
Innlegg (Atom)