Hensyn

Oppgaver fra leksjon i uke 47 - "Hensyn"

Øvingsoppgave 1
Regler i forhold til å publisere klassebilder på nett
Tillatelse må innhentes fra alle som er avbildet (eventuelt foresatte dersom de er under 15 år).

Hvordan forholde seg til å avbilde elever i læringsarbeidet, på ekskursjoner, på tur, på tilstelninger i skolens regi og andre aktuelle situasjoner som ofte avbildes?”Situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet.” (datatilsynet.no)

Dermed kan vi tenke at bilder hvor en stor folkemengde er motivet, kan publiseres uten tillatelse. Hvor mange mennesker som må være med for å kalle det et situasjonsbilde vil jeg påstå varierer litt ut i fra aktiviteten og vinkelen på bildet. Dersom hovedmotivet er eleven(e), må man få tillatelse fra eleven(e) selv (eller foresatte).

Øvingsoppgave 2
Situasjon: Jeg er fortsatt fotograf, og det er fortsatt mine barn. Kunne du da publisere bildet uten tillatelse?I dette tilfellet vil jeg påstå at bildet kan regnes som et situasjonsbilde – man ser ikke hvem personene på bildet er, og de er ikke hovedmotivet i bildet. Derfor kan det publiseres uten tillatelse av andre enn fotografen.

Situasjon: Du er fotograf, og dette er dine elever. Kunne du da publisere bildet uten tillatelse?
Ja, med samme begrunnelse som over. Det er bare fotografens tillatelse som må innhentes.

___________________________________________________________________________

Kilder:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html

Regneark

Jeg har ikke mye erfaring med å bruke slike program i skolen, det eneste må vel være når jeg hadde IT og matematikk på videregående og litt på ALU. I praksisskolene jeg har vært på har det omtrent ikke eksistert noen bruk av digitale verktøy. Jeg har altså ikke noen egen erfaring å vise til her, men jeg vil reflektere rundt noen av bruksområdene jeg har "oppdaget" nå når vi har jobbet med emnet i DKL101.

Høiland og Wølner nevner ulike bruksområder i fleng. Innen matematikken kan man blant annet bruke regneark til innlæring av geometriske former og til å leke med tall på de laveste trinnene i skolen. De eldre elevene kan bruke programmet til større utregninger, oppsett av budsjett osv. Man kan bruke programmet til å lagre/ føre inn resultater og data i for eksempel naturfag og kroppsøving. (Høiland og Wølner 2007: 158- 167)

Med tanke på at disse programmene kan brukes både til tall, tekst, bilder, kart osv., kan man tenke seg at det er muligheter for å bruke regneark i alle fag - det er vel bare kreativiteten som setter grenser (slik som ved de fleste digitale verktøy i skolen..).

____________________________________________________________________________

Kilde:
Høiland, T. & T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med sosiale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk

Bilderedigering

Jeg tar en del bilder av datteren min, og av veldig lite annet. Etter samlingen vi hadde med Dag Roland har jeg øvd meg en del på å stille blender og  lukkertid, og prøver å få duse omgivelser og et skarpt motiv. Jeg skal ikke si at det bare er enkelt, i alle fall ikke når motivet ikke vil sitte stille mer enn 0,27 sekunder i slengen.. Som resultat av dette har det blitt en del uskarpe bilder, og jeg har prøvd ut noen redigeringsverktøy for å se om bildet kan brukes likevel.
Alle bilder er redigert i Picasa og/ eller Picnic.

(Originalt)

(Redigert)

(Jeg er veldig glad i bilder i svart- hvitt...)

Her har jeg redigert hovedsaklig kontrasten i bildet, for å få frem litt skarpere trekk. Bildet var såpass uskarpt at jeg ikke synes det kan brukes til så mye, men det kan fungere når bildet er lite.

(Originalt)

(Redigert)

(Beskjært)

Jeg likte disse bildene veldig godt, av litt forskjellige grunner. Største grunnen er vel kanskje fordi jeg husker hvor gøy vi hadde det mens jeg tok det, men når hun er plassert slik føler jeg det skaper bevegelse i bildet - man kan se at hun er i fart.  

Bildet ble tatt med blits, så jeg følte fargene ble litt rare. De to nederste bildene er endret farger på, og kontrasten er justert en liten smule. Det siste bildet har jeg i tillegg beskjært slik at bakgrunnen er borte. Jeg likte ikke det siste bildet, fordi jeg føler det mistet all "historien". Man mister bevegelsen i bildet, så jeg likte best det andre bildet.

Og siden jeg allerede har publisert bilder av datteren min på internett, så kan jeg like greit legge inn månedens yndlingsbilde også:

(Originalt)

(Redigert)

(Sa jeg at jeg liker veldig godt bilder i svart- hvitt..?)

Her fikk jeg faktisk snike meg på og lure henne til å se i kamera mens hun satt og lekte rolig (for en gangs skyld). Det nederste bildet er bare redigert fra farger til svart- hvitt.

Lyd

I dette delemnet skulle vi sette oss inn i Audacity - noe som var helt nytt for min del. Jeg har aldri arbeidet med lyd på en slik måte, og jeg hadde ikke så mange tanker til å begynne med om hvordan vi skulle kunne integrere dette i undervisningen på en god måte. Etter hvert som jeg prøvde meg på øvingsoppgavene til leksjonene, ble jeg faktisk litt overrasket over hvor greit det gikk. Så lenge jeg visste hva jeg skulle gjøre, og at det skulle være et verktøy et eller annet sted i programmet som kunne gjøre det oppgaven ba om, så gikk det jo ganske bra! Jeg skal ikke påstå at jeg er spesielt dreven på dette enda, men det duger jo.

Til mappeoppgave 2 skulle vi lage en lydfil som inneholdt to spor - både tale og bakgrunnslyd/ -musikk. Først nå begynte jeg å tenke litt mer over hvordan vi kan jobbe med dette i skolen, og etter å ha hørt andre sine eksempler også ser jeg jo at det kan ha sine fordeler innen mange områder. Selv valgte jeg å lese inn et dikt og legge til stemningslyd i bakgrunnen.

Jeg synes det var lite å finne i pensumlitteraturen vår av eksempler og pedagogiske begrunnelser på bruk av lyd i skolesammenheng, men Høiland og Wølner snakker litt om dette i forhold til blant annet de fem grunnferdighetene i LK06. Noen eksempler herfra er til å la eleven bruke lydfiler for å se sin egen leseutvikling gjennom oppgaver i flere fag, for å gi respons/ veiledning, til å lage presentasjoner, m.fl. (Høiland og Wølner 2007: 90-97).


________________________________________________________________________

Kilde:
Høiland, T. & T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med sosiale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk

Plagiering

Er plagiering et problem i skolen? Jeg har reflektert litt rundt dette emnet, ut i fra denne diskusjonen.

Jeg tror at problemet med plagiering kan være mye knyttet opp til hvordan elevene skal arbeide, slik som A. Aaberge snakker om. Jeg er enig med ham i at jeg tror ikke noen av elevene egentlig har lyst til å jukse, jeg har tro på at elevene helst vil ha kunnskapen til å la være. Nå har jeg forsåvidt bare reflektert litt rundt dette selv, med utgangspunkt i at elevene ikke plagierer hele tekster, men heller setninger eller avsnitt.

Noe jeg tror kan hjelpe på for å forhindre at elevene plagierer andre tekster, er at de skriveoppgavene vi gir dem skal være relativt åpne. Elevene må få skrive om noe som interesserer dem, og noe de har lyst til å lære mer om. Vi har jo alltids elever i skolen som faktisk ikke har lyst til å jobbe, men min erfaring sier at det gjelder et fåtall av elevene. Om elevene har forkunnskapene som kreves for å skrive en oppgave (som for eksempel kontroll på sjangrene), og de får skrive om noe de enten interesserer seg for eller som de er trygge på, så tror jeg vi sjeldnere ser at de velger å kopiere noen annens arbeid fremfor å skape noe selv.

Noe annet sentralt innen dette temaet er hvilken kjennskap elevene har til kildebruk. Vi forbyr jo ikke elevene fra å bruke kilder de finner på bl.a. internett som inspirasjon eller som begrunnelse i tekstene sine, men de må vite hvordan de skal henvise til dem. De må lære kildekritikk, hvordan vi best mulig kan bruke slike kilder, og hvordan de refererer til dem i tekstene sine.

_________________________________________________________________________

Kilde:
http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm

Oppgave på første samling DKL101

Vi løste en oppgave om akademisk oppsett i oppgaveskriving, viser til link

https://docs.google.com/a/ga.hivolda.no/document/d/1uA2OfF6fzfD-Cm3RbYUm53ULThbOPtDif2gaCo_x7rw/edit?hl=en_US