Avisproduksjon

I en nettavis vil vi oftest møte på to sjangrer - nyhetsartikkel og feuture. Gruppen vår i DKL104 skulle produsere en nettavis hvor temaet skulle være hentet fra studiet. Vi valgte temaet "Mediekultur". Å holde seg innen sjanger når man skal skrive en nyhetsartikkel om mediekultur, i stedet for en ulykke eller et kjendisbesøk, viste seg å være ganske utfordrende. Du kan vertfall se forsøket vårt HER. :)

Jeg vil kort beskrive hovedtrekkene innen sjangrene nyhetsartikkel og feuture. Det er disse to sjangrene vi har prøvd å sette oss inn i til arbeidskravoppgaven vår, i tillegg til at jeg som redaktør skrev lederartikkelen "Digitale barn og unge".

Nyhetsartikkelen er oppbygd etter "den omvendte pyramide" - det viktigste/ poenget kommer først. I nettaviser er dette den mest vanlige sjangeren, med mange korte, kjappe nyheter. Når artikkelen er bygd opp på en slik måte, kan den enkelt redigeres og kortes ned uten at selve nyheten og spenningen forsvinner. Den skal være objektiv. Det er ikke journalistens stemme som formidles, men andre mennesker gjennom blant annet intervju.

Her kan du se et eksempel på en typisk nyhetsartikkel

Feutureartikkelen har en mye lettere form enn nyhetsartikkelen. Den er mye friere i forhold til både innhold og skrivestil. Den skal belyse saken fra flere vinkler, journalisten skal være tilstede der det skjer, den skal fortelle leseren en historie, og kan ofte appellere til følelser. Man får gjerne nok informasjon i ingressen til å vekke interesse hos leseren, men en god feutureartikkel bygger opp spenningen for så å avslutte med hovedpoenget.

Her er et eksempel på en typisk feutureartikkel

Arbeidskrav 3 - Videoproduksjon

Her er filmen vi har produsert til arbeidskravoppgaven vår.

Produktmål:
Vi vil lage en video som skal åpne for refleksjon og samtale rundt det å holde rett fokus i arbeidet på skolen.

Nils kommer inn til dagens siste skoletime. Han er sliten og lei av dagen, og han oppdager at han glemte å få tilbake laderen til datamaskinen sin fra en kompis, som lånte den i friminuttet. Han har heldigvis akkurat nok batteri til ut denne timen. Han er opptatt med å spille et spill, og siden han verken ser eller hører noe som skjer i klasserommet får han ikke med seg at resten av klassen får gå hjem tidligere. Det oppdager han først når datamaskinen er tom for strøm, og da viser det seg at noen av medelevene har sperret døra slik at han ikke kommer seg hjem. Nils kjeder seg, har tomt batteri på dataen, og han har verken dekning eller noe underholdning på den gamle lånetelefonen sin. Han legger seg til slutt ned for å sove, da vaktmesteren kommer på låserunden sin og endelig slipper ham ut.

Vi ser for oss å vise denne filmen til elever, for så å få igang en samtale rundt det å holde riktig fokus i timene.

Lydproduksjon

På vår første samling i DKL104 fikk vi som oppgave at vi skulle produsere en podcast, eller i vertfall en lydfil som kunne brukes som en podcast. Så langt kom vi egentlig aldri, og vi oppdaget at en slik produksjon krever i første gang en real dose kreativitet, og innspillingen tok tid.

Torsdag kveld skulle vi lage oss en plan for historien vi ville fortelle, og manuset skulle være klart til fredag morgen. Det skal sies at vi er bare fire studenter på den samlingsbaserte versjonen av 104, og vi skal ikke prøve å skryte på oss at vi er de mest kreative historiefortellerne noen av oss.. Vi kom til slutt opp med en historie, og fikk lagt en liten slagplan for neste dag.

Fredag møtte vi opp i lydstudioet på Idrettsbygget, og først måtte vi gjøre ferdige manus. Vi fikk etter hvert begynne å spille inn både tale og lyder, og endte opp med noe som var omtrent brukbart. Morsomt var det vertfall, og vi lærte mye om hverandre som guppe, samt utfordringer vi kan møte på når vi skal produsere lydfiler og podcaster sammen med elevene våre.

Lydproduksjon er absolutt tidkrevende - vi var fire voksne mennesker som brukte 10 timer på å produsere en snutt på et par minutter. Først skal man ha en god ide, en god plan og et godt manus, for så å begynne å spille inn. Vi ble misfornøyde med en del av lydene vi spilte inn, og endte opp med å bruke noen lyder hentet fra Freesound.

Vi hadde et lydstudio og profesjonelt utstyr tilgjengelig - og det er langt mer enn hva man kan forvente i grunnskolen. Man må kunne tenke litt alternativt for å få best mulig resultat når elevene skal prøve seg på å produsere selv. Når vi skulle produsere en podcast til arbeidskravoppgaven vår, endte jeg til slutt opp med å bruke taleopptakeren på iPhonen min, for så å redigere bort litt støy i Audacity til slutt. Det fungerte veldig godt, og resultatet ble bedre enn på enkelte headsett.

Her kan du høre podcasten vi lagde til arbeidskravoppgaven vår.

Medieproduksjon

”De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar.” (Vettenranta 2007: 13)

Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som har tilgjengelig ulike medier til enhver tid. Mange barn ser/ hører nyheter fra radio og tv, spiller spill på datamaskin, mobiltelefon, nettbrett og ulike spillkonsoller fra veldig ung alder – til og med i det stadiet hvor barna ikke har utviklet språk enda.

Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge at en amerikansk studie har gjennom mediedagbøker kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøkene viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Teamet til denne undersøkelsen beregner dermed at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)

I skolen har det vært (og det er mange steder) lite fokus på digitale verktøy, til tross for at Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter at elevene i grunnskolen skal lære å være digitale i alle fag. Det er mye kritikk ute og går, og det gjelder både læringsarbeid og mediebruk i hjemmet. Barn og unge holder seg oppdatert på en annen måte enn oss voksne, kanskje fordi de i større grad tar del i mediekulturen enn voksne. Som voksen, forelder og lærer, er det viktig å finne de positive sidene ved dagens mediekultur. Barn og unge kaster seg inn i utvalget de finner av ulike medier, og de trenger voksne veiledere for å lære hvordan de skal ferdes trygt. Som Vettenranta (2007) sier, trenger barn og unge tid til å reflektere, og de må få en mulighet til å lære empati og ansvar.

__________________________________________________________________
Kilder: 

Vettenranta, Solikki (red.) (2007): Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.

Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.

 http://nettavis-dkl104.blogspot.com/2012/03/mediekultur.html

Prosjekt og problemstilling

Vi har arbeidet med å komme frem til gode problemstillinger, med gode avgrensninger og beskrivelse av produktmål - en beskrivelse av hva vi ønsker å oppnå med det ferdige produktet.

Her skal jeg vise et eksempel på hvordan jeg kan arbeide meg ned fra temanivå og helt frem til avgrenset problemstilling og endelig produktmål. I eksempelet mitt tenker jeg å bruke "Digital kompetanse" som emne, slik som forslaget var i øvingsoppgaven fra leksjonen i uke 3.

Emne: Digital kompetanse
Tema: Sosiale medier
Sjanger: Podcast
Stil: Debatt og hørespill
Målgruppe: Lærere

Problemstilling: Hvordan kan vi bruke sosiale medier i arbeidet med å utvikle digitale kompetanse?
Avgrenset problemstilling: Hvilket utbytte har vi av å bruke Facebook i arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse?
Produktmål: Jeg vil lage en podcast som belyser positivt utbytte av Facebook i læringsarbeidet mot digital kompetanse.

Jeg valgte å tenke litt rettet mot det produktet vi lagde i arbeidskrav 1, hvor fokuset vårt var sosiale medier og mediedanning hos barn og unge. Først bestemte jeg emne og tema, for deretter å planlegge målgruppe og produkt. Problemstillingen presses smalere mot avgrenset problemstilling og produktmål.