Arbeidskrav 3 - Videoproduksjon

Her er filmen vi har produsert til arbeidskravoppgaven vår.

Produktmål:
Vi vil lage en video som skal åpne for refleksjon og samtale rundt det å holde rett fokus i arbeidet på skolen.

Nils kommer inn til dagens siste skoletime. Han er sliten og lei av dagen, og han oppdager at han glemte å få tilbake laderen til datamaskinen sin fra en kompis, som lånte den i friminuttet. Han har heldigvis akkurat nok batteri til ut denne timen. Han er opptatt med å spille et spill, og siden han verken ser eller hører noe som skjer i klasserommet får han ikke med seg at resten av klassen får gå hjem tidligere. Det oppdager han først når datamaskinen er tom for strøm, og da viser det seg at noen av medelevene har sperret døra slik at han ikke kommer seg hjem. Nils kjeder seg, har tomt batteri på dataen, og han har verken dekning eller noe underholdning på den gamle lånetelefonen sin. Han legger seg til slutt ned for å sove, da vaktmesteren kommer på låserunden sin og endelig slipper ham ut.

Vi ser for oss å vise denne filmen til elever, for så å få igang en samtale rundt det å holde riktig fokus i timene.

Lydproduksjon

På vår første samling i DKL104 fikk vi som oppgave at vi skulle produsere en podcast, eller i vertfall en lydfil som kunne brukes som en podcast. Så langt kom vi egentlig aldri, og vi oppdaget at en slik produksjon krever i første gang en real dose kreativitet, og innspillingen tok tid.

Torsdag kveld skulle vi lage oss en plan for historien vi ville fortelle, og manuset skulle være klart til fredag morgen. Det skal sies at vi er bare fire studenter på den samlingsbaserte versjonen av 104, og vi skal ikke prøve å skryte på oss at vi er de mest kreative historiefortellerne noen av oss.. Vi kom til slutt opp med en historie, og fikk lagt en liten slagplan for neste dag.

Fredag møtte vi opp i lydstudioet på Idrettsbygget, og først måtte vi gjøre ferdige manus. Vi fikk etter hvert begynne å spille inn både tale og lyder, og endte opp med noe som var omtrent brukbart. Morsomt var det vertfall, og vi lærte mye om hverandre som guppe, samt utfordringer vi kan møte på når vi skal produsere lydfiler og podcaster sammen med elevene våre.

Lydproduksjon er absolutt tidkrevende - vi var fire voksne mennesker som brukte 10 timer på å produsere en snutt på et par minutter. Først skal man ha en god ide, en god plan og et godt manus, for så å begynne å spille inn. Vi ble misfornøyde med en del av lydene vi spilte inn, og endte opp med å bruke noen lyder hentet fra Freesound.

Vi hadde et lydstudio og profesjonelt utstyr tilgjengelig - og det er langt mer enn hva man kan forvente i grunnskolen. Man må kunne tenke litt alternativt for å få best mulig resultat når elevene skal prøve seg på å produsere selv. Når vi skulle produsere en podcast til arbeidskravoppgaven vår, endte jeg til slutt opp med å bruke taleopptakeren på iPhonen min, for så å redigere bort litt støy i Audacity til slutt. Det fungerte veldig godt, og resultatet ble bedre enn på enkelte headsett.

Her kan du høre podcasten vi lagde til arbeidskravoppgaven vår.

Medieproduksjon

”De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar.” (Vettenranta 2007: 13)

Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som har tilgjengelig ulike medier til enhver tid. Mange barn ser/ hører nyheter fra radio og tv, spiller spill på datamaskin, mobiltelefon, nettbrett og ulike spillkonsoller fra veldig ung alder – til og med i det stadiet hvor barna ikke har utviklet språk enda.

Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge at en amerikansk studie har gjennom mediedagbøker kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøkene viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Teamet til denne undersøkelsen beregner dermed at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)

I skolen har det vært (og det er mange steder) lite fokus på digitale verktøy, til tross for at Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter at elevene i grunnskolen skal lære å være digitale i alle fag. Det er mye kritikk ute og går, og det gjelder både læringsarbeid og mediebruk i hjemmet. Barn og unge holder seg oppdatert på en annen måte enn oss voksne, kanskje fordi de i større grad tar del i mediekulturen enn voksne. Som voksen, forelder og lærer, er det viktig å finne de positive sidene ved dagens mediekultur. Barn og unge kaster seg inn i utvalget de finner av ulike medier, og de trenger voksne veiledere for å lære hvordan de skal ferdes trygt. Som Vettenranta (2007) sier, trenger barn og unge tid til å reflektere, og de må få en mulighet til å lære empati og ansvar.

__________________________________________________________________
Kilder: 

Vettenranta, Solikki (red.) (2007): Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.

Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo.

 http://nettavis-dkl104.blogspot.com/2012/03/mediekultur.html

Gardners 8 intelligenstyper

Howard Gardner (1985) definerer åtte ulike typer intelligens:

Visuell / spatial intelligens

• Evnen til å tenke i bilder og lage seg mentale/visuelle forestillinger.
• Mulige IKT- verktøy: Tankekart, PhotoStory/ Moviemaker, presentasjonsverktøy som PowerPoint

Verbal / språklig intelligens

• Evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord.
• Mulige IKT- verktøy: Tekstprogram og lydinnspilling

Logisk / matematisk intelligens

• Evnen til å tenke logisk og til abstrakt tenkning.
• Mulige IKT- verktøy: Regneark, GeoGebra

Kroppslig / kinestetisk intelligens

• Evnen til kroppsbeherskelse og bevisst bruk av egen kropp og hender. Lærer best ved å bevege seg og gjennom å ”gjøre noe”.
• Mulige IKT- verktøy:

 

Musikalsk / rytmisk intelligens

• Evnen til å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for lydnyanser og musikk.
• Mulige IKT- verktøy: Audacity/ andre lydprogram

 

Interpersonell intelligens

• Evnen til å omgås og lese andre mennesker.
• Mulige IKT- verktøy: Ulike verktøy til samarbeid, som for eksempel Google dokumenter, ulike forum og Facebook.

Intrapersonell intelligens

• Evnen til selvinnsikt.
• Mulige IKT- verktøy: Tankekart, skriveprogram, lydopptak, film – egentlig alle program hvor arbeidet blir lagret og kan gjenbrukes. 

Naturalistisk intelligens

• Evnen til å gjenkjenne og klassifisere elementer/ mønstre i den naturlige verden.
• Mulige IKT- verktøy: Databaser, kart

(Kilde #1 og #2)

De fleste har gjerne en kombinasjon av disse intelligensene. For min del lærer jeg best ved å lese og skrive notater, ved å samarbeide med andre, ved å prøve meg frem og lage/ produsere noe, og jeg tenker logisk og liker å ha et system. Vi kan ikke plassere noen i bare en kategori, selv om man gjerne har en kategori som stemmer best. Vi trenger forskjellige stimuli for å lære best mulig, slik at vi kombinerer de ulike måtene hver av oss lærer på.

Jeg fant en test på internett, hvor de vurderer i hvor stor grad man hører til de ulike typene av intelligens. Testen finner du her, og man må selvsagt ta slike tester med en klype salt..

Resultatet mitt ble:
61% Logical, 14% Spatial, 18% Linguistic, 57% Intrapersonal, 33% Interpersonal, 4% Musical, 8% Bodily-Kinesthetic and 37% Naturalistic
___________________________________________________________________
Kilder:

#1 http://moodleforum.no/wiki/images/c/cf/Pedagogisk-variasjon.pdf

#2 http://no.wikipedia.org/wiki/De_mange_intelligenser