Prosjekt og problemstilling

Vi har arbeidet med å komme frem til gode problemstillinger, med gode avgrensninger og beskrivelse av produktmål - en beskrivelse av hva vi ønsker å oppnå med det ferdige produktet.

Her skal jeg vise et eksempel på hvordan jeg kan arbeide meg ned fra temanivå og helt frem til avgrenset problemstilling og endelig produktmål. I eksempelet mitt tenker jeg å bruke "Digital kompetanse" som emne, slik som forslaget var i øvingsoppgaven fra leksjonen i uke 3.

Emne: Digital kompetanse
Tema: Sosiale medier
Sjanger: Podcast
Stil: Debatt og hørespill
Målgruppe: Lærere

Problemstilling: Hvordan kan vi bruke sosiale medier i arbeidet med å utvikle digitale kompetanse?
Avgrenset problemstilling: Hvilket utbytte har vi av å bruke Facebook i arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse?
Produktmål: Jeg vil lage en podcast som belyser positivt utbytte av Facebook i læringsarbeidet mot digital kompetanse.

Jeg valgte å tenke litt rettet mot det produktet vi lagde i arbeidskrav 1, hvor fokuset vårt var sosiale medier og mediedanning hos barn og unge. Først bestemte jeg emne og tema, for deretter å planlegge målgruppe og produkt. Problemstillingen presses smalere mot avgrenset problemstilling og produktmål.

Tankeverktøy

Jeg holder på å arbeide med mappeoppgave 1 denne uka, og tenkte jeg skulle bruke tankekart i Mindomo nå i startfasen. Jeg har notert noen av punktene jeg skal passe på å få med i oppgaven, men jeg holder fortsatt på å jobbe med det.

Sett bort i fra det lille vi prøvde på en samling i DKL101, så har jeg ikke noen erfaring med å bruke digitale tankekart. Tankekart i det hele tatt egentlig. For meg har tankekart vært noe jeg forbinder med startfasen av en oppgave, type brainstorming. Nå når jeg bruker et digitalt tankekart merker jeg at det blir mye enklere å holde en ryddig struktur, både fordi vi kan flytte på grenene etter hvert som tankekartet blir større og mer omfattende, og fordi vi kan velge å skjule deler av kartet.

Det kan være lett å bli forvirra når man har veldig mange stikkord og setninger fremme, og for min del er det lett å bli distrahert. Jeg kan la tankene vandre over på noe annet enn det jeg sitter og skal formulere, og da er det veldig greit å kunne skjule alle andre deler av kartet enn det jeg trenger der og da.

Her kan du se tankekartet jeg jobber med i Mindomo.

Wiki

På den første samlingen i DKL102 fikk vi på fredagen i oppgave å gå i grupper, og gå sammen om å lage en Wiki som handlet om de ulike nettsamfunnene vi presenterte dagen før. Gruppa vår valgte ut Del og bruk, Facebook og YouTube, og vurderte de ulike funksjonene som er på disse sosiale mediene.

Link til Wikien vår finner du her!

Sosial web - nettsamfunn

Med begrepene Web 2.0 / sosial web vises det til nettsamfunn hvor det er brukerne som produserer innholdet. Brukerne deler digitalt materiell med hverandre, og det er det som utgjør nettsamfunnet. På semesterets første samling i DKL102 fikk vi en gruppeoppgave hvor vi skulle melde oss inn i tre ulike nettsamfunn og vurdere fordeler og ulemper ved disse. Jeg har meldt meg inn i nettsamfunnet Del og bruk, og jeg var allerede medlem av Facebook og YouTube.

Del og bruk
Jeg opplever "Del og bruk" som en nyttig ressurssamling eller som et slags forum for oss som er lærere, og ser at det i hovedsak er lærere og pedagoger som bruker det. Her finner man diskusjoner, forslag til undervisningsopplegg, råd og tips. Man kan opprette nye emner hvor man deler noe man har oppdaget selv, man kan be om hjelp og råd dersom det man lurer på ikke finnes der fra før.

Ulempen ved dette nettverket synes jeg er at oppsettet er ganske rotete. Her ligger mye nyttig, men jeg synes det kan være vanskelig å finne frem til det jeg leter etter.

Facebook
Som tidligere nevnt var jeg allerede medlem av Facebook, og nesten alle jeg kjenner har profil her også. Man finner både venner, familie, bekjente, ukjente, medstudenter og kollegaer her, i tillegg til at man kan bli medlem av grupper man interesserer seg for og tilhenger av ulike kjente personer, steder, bedrifter, osv. Det er med andre ord et stort sosialt nettverk, hvor man finner mange man kjenner, og mange man har noe til felles med.

I skolearbeid kan vi se noen negative sider ved dette nettsamfunnet, slik som reklamen, alle applikasjonene, "muligheten" til mobbing.

YouTube
Her kan vi finne mye nyttig for både lærere og elever. Lærere kan finne videoer både til å konkretisere, variere undervisningen, og å gi elevene eksempler. Vi finner også mange ulike instruksjonsvideoer, alt i fra hvordan man bruker forskjellige programmer til ulike øvelser til gymtimene.

Det negative innspillet jeg har å komme med her er at elevene kan blant annet finne mange videoer de nødvendigvis ikke skal eller bør se. Her er mange useriøse og dårlige videoer, i tillegg til en del videoer som ikke passer seg for barn og unge.

De siste ukene..

.. har vært spesielle, forferdelige, og med fullt fokus på bare den lille jenta mi. Datteren min var ute for en ulykke hjemme for noen uker siden, så vi fikk oss to uker på sykehus i Bergen. Hun kommer seg mye raskere enn forventet, så nå er vi heldigvis hjemme igjen. Jeg er fortsatt DKL- student altså, men bare en time eller to på kveldstid i vertfall en uke til, barnehagen må vente litt lenger.

Det kommer noen blogginnlegg i løpet av uka, og om et par uker skal jeg nok være tilbake for fullt igjen. Vi som tar 104 sees vertfall på samling denne uka, podcasting blir nok gøy! :)

Skyen/ cloud computing

"Skyen" og "cloud computing" er et begrep for lagring av informasjon/ data på internett, fremfor lokalt på egen harddisk. Dette gjør at man får tilgang på det lagrede materialet gjennom internett, og informasjonen ligger trygt uavhengig av hvilken datamaskin man bruker.

Eksempler på slike tjenester som vi har brukt hittil i DKL er blant annet Google docs og Picasa. Her fungerer det ved at vi har en brukerprofil som vi logger oss inn med, og deretter lagrer dokument eller bilder der. Siden disse ligger lagret på en server i stedet for våre private harddisker, vil det dermed ikke ha noen betydning hvilken maskin man bruker for å åpne eller lagre et dokument eller bilde, og vi kan dele det med hvem vi vil.

Jeg ser for det meste fordeler med skyen - vi slipper problemet med lagringsplass, elevene kan jobbe først på skolen og deretter ha muligheten for å fortsette hjemme med samme arbeid, dokument og bilder kan deles med hverandre (og endres hos alle samtidig). Ulempen jeg ser er at man må ta tilgang på internett. Det er stort sett alle som har det hjemme og på skolen, men det kan skape problemer likevel. Jeg har internett hjemme, det streiker relativt ofte også. Men igjen - pc- en min har begynt å bli lei av livet, og da er det veldig greit å ha løsninger som f.eks. Google docs slik at jeg får lagre det aller viktigste arbeidet mitt i tilfelle noe skulle skje her.

Hensyn

Oppgaver fra leksjon i uke 47 - "Hensyn"

Øvingsoppgave 1
Regler i forhold til å publisere klassebilder på nett
Tillatelse må innhentes fra alle som er avbildet (eventuelt foresatte dersom de er under 15 år).

Hvordan forholde seg til å avbilde elever i læringsarbeidet, på ekskursjoner, på tur, på tilstelninger i skolens regi og andre aktuelle situasjoner som ofte avbildes?”Situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet.” (datatilsynet.no)

Dermed kan vi tenke at bilder hvor en stor folkemengde er motivet, kan publiseres uten tillatelse. Hvor mange mennesker som må være med for å kalle det et situasjonsbilde vil jeg påstå varierer litt ut i fra aktiviteten og vinkelen på bildet. Dersom hovedmotivet er eleven(e), må man få tillatelse fra eleven(e) selv (eller foresatte).

Øvingsoppgave 2
Situasjon: Jeg er fortsatt fotograf, og det er fortsatt mine barn. Kunne du da publisere bildet uten tillatelse?I dette tilfellet vil jeg påstå at bildet kan regnes som et situasjonsbilde – man ser ikke hvem personene på bildet er, og de er ikke hovedmotivet i bildet. Derfor kan det publiseres uten tillatelse av andre enn fotografen.

Situasjon: Du er fotograf, og dette er dine elever. Kunne du da publisere bildet uten tillatelse?
Ja, med samme begrunnelse som over. Det er bare fotografens tillatelse som må innhentes.

___________________________________________________________________________

Kilder:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html

Regneark

Jeg har ikke mye erfaring med å bruke slike program i skolen, det eneste må vel være når jeg hadde IT og matematikk på videregående og litt på ALU. I praksisskolene jeg har vært på har det omtrent ikke eksistert noen bruk av digitale verktøy. Jeg har altså ikke noen egen erfaring å vise til her, men jeg vil reflektere rundt noen av bruksområdene jeg har "oppdaget" nå når vi har jobbet med emnet i DKL101.

Høiland og Wølner nevner ulike bruksområder i fleng. Innen matematikken kan man blant annet bruke regneark til innlæring av geometriske former og til å leke med tall på de laveste trinnene i skolen. De eldre elevene kan bruke programmet til større utregninger, oppsett av budsjett osv. Man kan bruke programmet til å lagre/ føre inn resultater og data i for eksempel naturfag og kroppsøving. (Høiland og Wølner 2007: 158- 167)

Med tanke på at disse programmene kan brukes både til tall, tekst, bilder, kart osv., kan man tenke seg at det er muligheter for å bruke regneark i alle fag - det er vel bare kreativiteten som setter grenser (slik som ved de fleste digitale verktøy i skolen..).

____________________________________________________________________________

Kilde:
Høiland, T. & T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med sosiale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk

Digital kompetanse

• Søby: ”… ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (Søby 2005: 30)

• Erstad: ” ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet” (Erstad 2005: 12)

• Karlsen og Wølner: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære” (Karlsen og Wølner 2006: 20)

Jeg valgte å vise til disse tre definisjonene, som viser at alle er enige i at digital kompetanse inneholder minst ferdigheter, kunnskaper, holdninger og mestring. Søby mener at man må være kreativ også for å ha digital kompetanse, og Karlsen og Wølner legger til at man skal lære å lære.

Alt i alt vil jeg si at de sier for det meste det samme, men jeg synes det er viktig å huske på både kreativiteten og kunnskap rundt hvordan man lærer best. For meg er digital kompetanse at man har ferdigheter og kunnskap til å bruke de digitale verktøyene, og at man i tillegg kan finne en merverdi gjennom å bruke dem. i denne sammenheng tenker jeg på merverdi som at en elev (og læreren) ser klare fordeler ved å bruke det aktuelle digitale verktøyet fremfor noe annet - gjerne begrunnet med at det er slik han lærer lettest og best, at det er mest effektivt og best egnet til presentering eller videreutvikling og lagring.

____________________________________________________________________________

Kilder:
Søby, M. (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital
kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo.
Hentet 21.11.11 fra: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Erstad, O. (2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.

Karlsen, A. V. & Wølner, T. A. (2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo, Gyldendal Akademisk.

Bilderedigering

Jeg tar en del bilder av datteren min, og av veldig lite annet. Etter samlingen vi hadde med Dag Roland har jeg øvd meg en del på å stille blender og  lukkertid, og prøver å få duse omgivelser og et skarpt motiv. Jeg skal ikke si at det bare er enkelt, i alle fall ikke når motivet ikke vil sitte stille mer enn 0,27 sekunder i slengen.. Som resultat av dette har det blitt en del uskarpe bilder, og jeg har prøvd ut noen redigeringsverktøy for å se om bildet kan brukes likevel.
Alle bilder er redigert i Picasa og/ eller Picnic.

(Originalt)

(Redigert)

(Jeg er veldig glad i bilder i svart- hvitt...)

Her har jeg redigert hovedsaklig kontrasten i bildet, for å få frem litt skarpere trekk. Bildet var såpass uskarpt at jeg ikke synes det kan brukes til så mye, men det kan fungere når bildet er lite.

(Originalt)

(Redigert)

(Beskjært)

Jeg likte disse bildene veldig godt, av litt forskjellige grunner. Største grunnen er vel kanskje fordi jeg husker hvor gøy vi hadde det mens jeg tok det, men når hun er plassert slik føler jeg det skaper bevegelse i bildet - man kan se at hun er i fart.  

Bildet ble tatt med blits, så jeg følte fargene ble litt rare. De to nederste bildene er endret farger på, og kontrasten er justert en liten smule. Det siste bildet har jeg i tillegg beskjært slik at bakgrunnen er borte. Jeg likte ikke det siste bildet, fordi jeg føler det mistet all "historien". Man mister bevegelsen i bildet, så jeg likte best det andre bildet.

Og siden jeg allerede har publisert bilder av datteren min på internett, så kan jeg like greit legge inn månedens yndlingsbilde også:

(Originalt)

(Redigert)

(Sa jeg at jeg liker veldig godt bilder i svart- hvitt..?)

Her fikk jeg faktisk snike meg på og lure henne til å se i kamera mens hun satt og lekte rolig (for en gangs skyld). Det nederste bildet er bare redigert fra farger til svart- hvitt.

Lyd

I dette delemnet skulle vi sette oss inn i Audacity - noe som var helt nytt for min del. Jeg har aldri arbeidet med lyd på en slik måte, og jeg hadde ikke så mange tanker til å begynne med om hvordan vi skulle kunne integrere dette i undervisningen på en god måte. Etter hvert som jeg prøvde meg på øvingsoppgavene til leksjonene, ble jeg faktisk litt overrasket over hvor greit det gikk. Så lenge jeg visste hva jeg skulle gjøre, og at det skulle være et verktøy et eller annet sted i programmet som kunne gjøre det oppgaven ba om, så gikk det jo ganske bra! Jeg skal ikke påstå at jeg er spesielt dreven på dette enda, men det duger jo.

Til mappeoppgave 2 skulle vi lage en lydfil som inneholdt to spor - både tale og bakgrunnslyd/ -musikk. Først nå begynte jeg å tenke litt mer over hvordan vi kan jobbe med dette i skolen, og etter å ha hørt andre sine eksempler også ser jeg jo at det kan ha sine fordeler innen mange områder. Selv valgte jeg å lese inn et dikt og legge til stemningslyd i bakgrunnen.

Jeg synes det var lite å finne i pensumlitteraturen vår av eksempler og pedagogiske begrunnelser på bruk av lyd i skolesammenheng, men Høiland og Wølner snakker litt om dette i forhold til blant annet de fem grunnferdighetene i LK06. Noen eksempler herfra er til å la eleven bruke lydfiler for å se sin egen leseutvikling gjennom oppgaver i flere fag, for å gi respons/ veiledning, til å lage presentasjoner, m.fl. (Høiland og Wølner 2007: 90-97).


________________________________________________________________________

Kilde:
Høiland, T. & T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med sosiale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk

Dagens "forhandlingsbarn"

”Begrepet «forhandlingsbarna» er uttrykk for et moderne syn på barn innenfor familien, der barn på demokratisk vis blir hørt på og tatt hensyn til.” (Stortingsmelding 39)

Dagens barn og unge er vant til å få delta i avgjørelser, både små og store valg som omhandler dem. Mange lærere kan oppfatte dette som problematisk, siden elevene vil ha medbestemmelse i forhold til hvordan undervisningen og skolehverdagen foregår. Kan det være at disse lærerne er redde for å ”miste kontrollen”? Jeg tror vi ofte kan være for bekymret for at elevene ikke gjør det de egentlig skal, dersom vi gir dem for frie tøyler. Vi vet jo at elevene gjerne sitter på facebook og alt mulig annet når de har tilgang på datamaskiner og internett på skolen, men hvordan kan vi forsikre oss om at elevene får læringsutbytte av disse timene?

Jeg tror egentlig at elever som ikke er vant til å få jobbe med digitale verktøy, det er de elevene som sluntrer mest unna det arbeidet de egentlig skal gjøre, og heller bruker de få mulighetene de har til å få gjøre noe annet enn skolearbeid når de først får sjansen. Jeg tror elevene som har integrert digitale verktøy i alle fag vil etter hvert bli mer målrettet og effektive i det de gjør når de har tilgang på internett. Kanskje de trenger en periode hvor de sniker seg unna og er litt ukontrollerbare før de gradvis ”går lei” og begynner å konsentrere seg om det de skal?

”I dag ansees ikke lenger barns sosialisering som passiv læring av voksnes kunnskap. Deres gradvise inntog i samfunnet foregår som en aktiv prosess der både barn og voksne deltar og lærer av hverandre.” (Stortingsmelding 39) Dette synet på læring innebærer at vi ikke tenker at de voksne har all kunnskapen som skal overføres til barna – vi tenker at barna må delta aktivt og komme med innspill for å utvikle ny kunnskap. Dette vil jeg si gjelder når vi snakker om arbeidsmetoder også, jeg er helt sikker på at elevene våre kan se nye, gode muligheter som kanskje læreren ikke tenker over.

Slik jeg kan se det, så er det positivt at elevene engasjerer seg. Vi har såklart noen elever i skolen som vil protestere bare for å gjøre opprør, men jeg synes vi må tenke litt over forslagene elevene kommer med før vi avviser dem. Kanskje vi kan lære noen nye måter å tenke på dersom vi lar elevene slippe til?

___________________________________________________________________________

Kilde:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2001-2002/stmeld-nr-39-2001-2002-/2/3.html?id=470913

Hvem er ”ansvarlige” for at elevene skal utvikle digital kompetanse?

En definisjon Søby gir på begrepet digital kompetanse er ”(…) ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” (Søby 2005: 30)

Læreren må jo legge vekt på digitale verktøy i all undervisning, det må ligge i bakhodet når han skal planlegge undervisningstimene sine. Om læreren ikke legger til rette for at elevene skal utvikle denne kompetansen, er det jo selvsagt at elevene ikke blir digitalt kompetente. Men er det bare lærerens ansvar?

”Det handler om å erkjenne at utvikling av digital kompetanse i skolen må prioriteres som en sammen­satt utviklingsprosess som krever langsiktig prioritering av mange faktorer over tid.” (Søby 2005: 38) Søby snakker om det, og jeg sier meg helt enig - skoleledelsen spiller en vesentlig rolle også. Man må begynne på toppen - dersom skoleledelsen ikke sørger for at lærerne og elevene har disponibelt de digitale verktøy og den kunnskapen som trengs, kommer vi ingen vei.

Samtidig må elevene jobbe for dette selve også, alle parter må hjelpe til. Om vi tenker ovenfra og ned, må vi ha på plass nasjonale styringsdokument, skoleledelsen, lærerne og elevene. LK06 legger vekt på den digitale grunnferdigheten, men vi har jo på samlingene diskutert hvor mangelfull den kan fremstå i forhold til å fremme digital kompetanse, og ikke bare digitale ferdigheter. Som Søby viser i definisjonen sin, må vi ha på plass mer enn bare ferdighetene for å oppnå digital kompetanse. Jeg har nevnt både skoleledelsen (jeg tenker også på det materielle innen dette) og lærerne, men til slutt må elevene være med på arbeidet også.

I oppgaven som ble gitt i leksjonen om digital kompetanse, fikk vi spørsmålet "Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever?". Svaret mitt er vel ja, delvis. Læreren er den som til syvende og sist må tilrettelegge for at elevene skal utvikle sin digitale kompetanse, men det må være på plass noen andre momenter også. Læreren må uansett ta ansvar for å utvikle elevenes digitale kompetanse, det er jo tross alt han som bestemmer i hovedsak hva elevene jobber med i skoletiden - og hvordan de jobber.
____________________________________________________________________

Kilde:
Søby, M. (2005): Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital
kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo.
Hentet 02.11.11 fra: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Plagiering

Er plagiering et problem i skolen? Jeg har reflektert litt rundt dette emnet, ut i fra denne diskusjonen.

Jeg tror at problemet med plagiering kan være mye knyttet opp til hvordan elevene skal arbeide, slik som A. Aaberge snakker om. Jeg er enig med ham i at jeg tror ikke noen av elevene egentlig har lyst til å jukse, jeg har tro på at elevene helst vil ha kunnskapen til å la være. Nå har jeg forsåvidt bare reflektert litt rundt dette selv, med utgangspunkt i at elevene ikke plagierer hele tekster, men heller setninger eller avsnitt.

Noe jeg tror kan hjelpe på for å forhindre at elevene plagierer andre tekster, er at de skriveoppgavene vi gir dem skal være relativt åpne. Elevene må få skrive om noe som interesserer dem, og noe de har lyst til å lære mer om. Vi har jo alltids elever i skolen som faktisk ikke har lyst til å jobbe, men min erfaring sier at det gjelder et fåtall av elevene. Om elevene har forkunnskapene som kreves for å skrive en oppgave (som for eksempel kontroll på sjangrene), og de får skrive om noe de enten interesserer seg for eller som de er trygge på, så tror jeg vi sjeldnere ser at de velger å kopiere noen annens arbeid fremfor å skape noe selv.

Noe annet sentralt innen dette temaet er hvilken kjennskap elevene har til kildebruk. Vi forbyr jo ikke elevene fra å bruke kilder de finner på bl.a. internett som inspirasjon eller som begrunnelse i tekstene sine, men de må vite hvordan de skal henvise til dem. De må lære kildekritikk, hvordan vi best mulig kan bruke slike kilder, og hvordan de refererer til dem i tekstene sine.

_________________________________________________________________________

Kilde:
http://infodesign.no/2007/03/legitimerer-teknisk-plagiatkontroll-en.htm

Oppgave på første samling DKL101

Vi løste en oppgave om akademisk oppsett i oppgaveskriving, viser til link

https://docs.google.com/a/ga.hivolda.no/document/d/1uA2OfF6fzfD-Cm3RbYUm53ULThbOPtDif2gaCo_x7rw/edit?hl=en_US