Jeg har ikke mye erfaring med å bruke slike program i skolen, det eneste må vel være når jeg hadde IT og matematikk på videregående og litt på ALU. I praksisskolene jeg har vært på har det omtrent ikke eksistert noen bruk av digitale verktøy. Jeg har altså ikke noen egen erfaring å vise til her, men jeg vil reflektere rundt noen av bruksområdene jeg har "oppdaget" nå når vi har jobbet med emnet i DKL101.
Høiland og Wølner nevner ulike bruksområder i fleng. Innen matematikken kan man blant annet bruke regneark til innlæring av geometriske former og til å leke med tall på de laveste trinnene i skolen. De eldre elevene kan bruke programmet til større utregninger, oppsett av budsjett osv. Man kan bruke programmet til å lagre/ føre inn resultater og data i for eksempel naturfag og kroppsøving. (Høiland og Wølner 2007: 158- 167)
Med tanke på at disse programmene kan brukes både til tall, tekst, bilder, kart osv., kan man tenke seg at det er muligheter for å bruke regneark i alle fag - det er vel bare kreativiteten som setter grenser (slik som ved de fleste digitale verktøy i skolen..).
____________________________________________________________________________
Kilde:
Høiland, T. & T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for arbeid med sosiale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk
Eg har heller ikkje mykje erfaring med slike program i skulen, men som eg har skrive i min eigen blogg så har eg litt erfaring frå privat bruk av rekneark. Når det gjeld rekneark i skulen (og andre digitale verktøy) så har du eit godt poeng når du skriv at det er berre kreativiteten som set grenser. Det er eigentleg litt overveldande mange muligheier som har opna seg etter at eg byrja på DKL-studiet. Korleis skal vi klare å plukke ut det som er mest relevant i undervisninga? Korleis skal vi få tid til å bruke alt vi har lært? Hmm.. Det vert i alle fall spennande å få bruke noko av det vi har lært i praksis. :)
SvarSlett